Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 143
kom. Kanonen spydde med et brøl ut ladningen av
jernskrot. Men den slo ikke tilbake. Kardeskene døde
av i madrassen. Virkningen var som ventet. Barrikaden
var sikret.
«Borger,» sa Enjolras til Jean Valjean, «republikken
takker Dem.» Laigle beundret og lo: «Det er noget
umoralsk i at en madrass skal ha slik makt. Seier for det
som bøier sig over det som knuser. Men det er det
samme; ære være madrassen som gjør kanonen uskade?
lig!»
IX
Nettop da våknet Cosette. Værelset var litet, sirlig,
enkelt med et stort østvindu ut mot bakgården til huset.
Cosette visste ikke noget om det som gikk for sig i Paris.
Hun hadde ikke vært til stede og hadde alt gått inn på
værelset sitt da Toussaint sa at det var noget spetakkel
i byen. Cosette hadde bare sovet nogen få timer, men
godt; hun hadde hatt søte drømmer, noget som kanskje
skrev sig litt fra at den lille sengen hennes var så skin*
nende hvit. En som var Marius hadde vist sig for henne
i lysglans. Hun våknet med solen i øinene og det virket
på henne som en fortsettelse av drømmen.
Den første tanken da hun kom ut av drømmen, var
strålende. Cosette følte sig helt rolig igjen. Hun gjen*
nemgikk akkurat som Jean Valjean nogen timer før, de
uvilkårlige motvirkninger i en sjel som ikke vil vite av
ulykke. Hun gav sig igjen til å håpe av all makt uten
å vite hvorfor. Så blev hun igjen hjerteklemt. På tre
dager hadde hun ikke sett Marius. Men hun sa til sig
seiv at han hadde fått brevet hennes, at hun visste hvor
han var, og at han som var så klok nok vilde finne ut?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
