Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 145
mot himmelen som om hun tenkte at Marius også kunde
komme derfrå.
Plutselig såtte hun i å gråte. Ikke så at det kom av
sjelens ustadighet; men det skyldtes at hun var blitt
skuffet i alle sine håp. Hun følte uklart noget fryktelig.
Det lå i luften. Hun sa sig seiv at hun ikke kunde være
sikker på noget, at det å miste av syne, var å miste.
Den tanken at Marius kunde komme ned til henne fra
himmelen var ikke lenger herlig, men uhyggelig.
Så blev hun rolig igjen, fikk nytt håp og smilte i tillit
til Gud. Slik driver den slags skyer over.
Alle lå ennu og sov i huset. Det hersket landsens still*
het. Ikke nogen skodde var lukket op. Portnerluken var
stengt. Touissant hadde ennu ikke stått op og Cosette
trodde ganske naturlig at faren sov. Hun måtte ha lidt
fryktelig, og hun led ennu meget, for hun sa sig seiv at
faren hadde vært meget hard; men hun stolte fullt og
helt på Marius. At et slik lys kunde bli formørket var
absolutt umulig. Hun bad. Fjernt borte hørte hun av og
til en slags dumpe støt, og hun sa: «Det er da underlig
at de alt nu tar til å lukke gatedørene op og igjen.» Det
var kanonskuddene mot barrikaden.
Nogen fot under Cosettes vindu var det et svalerede
under den gamle, sorte murgesimsen; kanten av redet
sprang litt frem så en ovenfra kunde se rett ned i det
lille paradiset. Moren var der og bredte vingene som en
vifte over avkommet; faren flagret omkring, fløi bort og
kom igjen med mat og kyss i nebbet. Dagningen gyllet
dette lykkelige stedet, den store forvandlingens lov apen*
barte sig der smilende og ophøiet, og hele dette søte
mysterium utfoldet sig her i morgenglans. Med håret
badet i solen, sjelen i fantasier, innenfra oplyst av kjær*
lighet og utenfra av morgenrøden, bøide Cosette sig uvil*
10 111
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
