- Project Runeberg -  De elendige / III /
173

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 173
snublet over døde og sårede og satt fast i skråningen.
Slik som denne barrikaden var bygget og utmerket av?
støttet, var dette virkelig ett av de tilfelle da en handfull
menn kan stå sig mot en legion. Men angrepstroppene
som stadig blev fornyet og øket under kuleregnen, nærmet
sig übønnhørlig, og nu trykket hæren sikkert, litt efter
litt, skritt for skritt, barrikaden sammen, lik en frukt?
presse. Angrepene kom slag i slag. Redslene vokste.
Så brøt det på denne brostenshaugen ut en kamp verdig
en av Trojas murer. Disse bleke, fillete, utslitte mennene
som ikke hadde spist på fireogtyve timer, som ikke hadde
sovet, som ikke hadde mere enn nogen få skudd igjen
å fyre, som rotet i de tomme lommene efter patroner,
næsten alle såret, med hode eller armer forbundet med
en gammel, svart linfille, med klærne fulle av huller som
blodet randt av, slett væbnet med dårlige geværer og
sløve sabler nu blev de titaner. Barrikaden blev ti
ganger angrepet, stormet og besteget, men aldri tatt.
For å danne sig et billede av denne kampen må en
tenke sig at det blev tendt ild i en haug fryktelig helte*
mot; og at en stod og så på branden. Det var ikke en
strid, det var lik det indre av en ovn; munnene åndet ut
flammer; ansiktene var underlig fremmedartede, ikke no*
get lignet menneskeskikkelser, de som kjempet der flam*
met, og det var fryktelig å se disse kampens ildånder
tumle sig i denne røde røken. Vi gir avkall på å skildre
de skiftende scenene i dette myrderiet. Bare heltedikt
Lar rett til å bruke tolv tusen verslinjer til skildring av
et slag.
De kjempet bryst mot bryst, fot mot fot, med pistol*
skudd, sabelhugg, neveslag, på langt hold og nær ved,
oppe og nede, overalt, fra hustakene, fra vertshusvinduene,
fra kjellergluggene, der nogen hadde sneket sig ned. Det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free