- Project Runeberg -  De elendige / III /
202

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

202 Victor Hugo
for vannbygningsarbeide og gjorde de underjordiske
byggearbeider lite holdbare. Det var en slik nedrasning
Jean Valjean hadde kommet til, og den kom av regn*
skyllet dagen før. En senkning av brolegningen, som blev
dårlig støttet av sandunderlaget, hadde stoppet op regn*
vannet. Så sivet vannet ned, og sammenstyrtningen
skjedde. Bunnen i kloakken var gått i stykker og sunket
ned i solen. På hvor lang strekning? Det var umulig
å si. Mørket var nettop der tettere enn alle andre ste?
der. Det var et sølehull i en belgmørk huie.
Jean Valjean merket at stenbroen blev borte under
ham. Han såtte foten ned i denne sørpen. Det var vann
øverst, søle på bunnen. Han måtte gjennem det. Å gå
tilbake var umulig. Marius holdt på å dø, og Jean Valjean
var utslitt. Og hvor skulde han dessuten gå hen? Jean
Valjean gikk videre. Sølen syntes forresten ikke å være
så dyp ved de første skrittene. Men efter hvert som han
kom videre sank føttene dypere. Snart gikk sølen midt
op på leggen, og vannet høiere enn til knes. Han gikk
videre, mens han løftet Marius så høit han kunde over
vannet. Sølen nådde ham nu til knærne og vannet til
livet. Han kunde ikke lenger gå tilbake igjen. Han sank
dypere og dypere. Denne sølen, som var fast nok til å
bære vekten av én mann, kunde åpenbart ikke bære to.
Marius og Jean Valjean hadde hver for sig hatt utsikt
til å klare sig ut av det. Jean Valjean blev ved med å
trenge sig fremover, mens han bar denne døende som
kanskje alt var et lik.
Vannet nådde ham til armhulene; han følte at han
sank; det var så vidt han kunde røre sig i den dype
sølen. Han holdt hele tiden Marius oppe, og med et utrolig
krafttak trengte han fremover; men han sank. Han hadde
bare hodet over vannet, og armene som løftet Marius.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free