Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216 Victor Hugo
magre hestene. Isnende taushet i drosjen; Marius lå urørlig
med overkroppen lenet op mot et hjørne av baksetet, ho*
det hang ned på brystet, armene falt slapt ned og benene
var stive; det var som om han bare ventet på en kiste.
Jean Valjean lot til å være skapt av mørke og Javert
av sten; og i denne belgmørke vognen, som hver gang de
kjørte forbi en gateløkt blev blekt oplyst innvendig som
av et lynglimt, var det som om tilfellet hadde stilt mot
hverandre tre tragiske støtter: liket, spøkelset, statuen.
IX
Ved hvert støt mot brostenene dryppet en dråpe blod
fra Marius’ hår. —
Det var mørk natt da drosjen kom til nummer 6 i Filles*
dusCalvairegaten. Javert steg først ut og sikret sig med
et blikk at nummeret over porten var det riktige; så
løftet han den tunge dørhammeren, som efter gammel
skikk var prydet med en bukk og en satyr som stanget
hverandre, og slo et kraftig slag på porten. Dørklinken
sprang op, og Javert åpnet døren. Portneren viste sig
så vidt, gapende, halvvåken med et lys i hånden.
Alle sov i huset. De legger sig tidlig i Marais, særlig
når det er oprør. Det gode gamle strøket blir skremt
av revolusjonen og tar til søvnen akkurat som barna stik*
ker hodet under dynen når de mener at busen kommer.
lmidlertid løftet Jean Valjean og kusken Marius ut
av drosjen; Jean Valjean holdt ham under armene, og
kusken under knærne. Mens de bar Marius slik, stakk
Jean Valjean hånden inn under de fillete klærne hans,
følte på brystet og forvisset sig om at hjertet enda slo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
