- Project Runeberg -  De elendige / III /
245

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 245
den tiden hadde en ennu ikke funnet på å feste forbinding
med plaster. Nicolette sa at hun til charpi hadde revet op
et laken «stort som et tak». Det var såvidt de kunde
holde koldbranden vekk ved klorvannsvask og helvetes*
sten. Så lenge det var fare, satt Gillenormand sammen*
sunket ved dattersønnens hodegjerde og svevet som
Marius mellem liv og død. Hver dag og nogen ganger
to ganger om dagen kom, som portneren sa: en hvithåret,
velklædd herre og spurte om hvorledes det stod til med
den syke, og leverte en stor pakke charpi til å forbinde
ham med.
Endelig, den 7. oktober, fire måneder på dagen efter
den sørgelige natten da Marius var blitt bragt hjem til
bestefaren, sa lægen at han nu torde svare for hans liv.
Han kom sig litt efter litt, men måtte enda ligge to måne?
der på en sofa på grunn av kravebensskaden. På grunn
av denne lange sykdommen og denne lange tilfrisknings*
tiden slapp Marius rettslig forfølgning. I Frankrike varer
ikke nogen vrede, seiv ikke den offentlige, mere enn seks
måneder. Slik som samfundstilstanden er har all verden
i den grad skyld i oprørene, at de stadig blir fulgt av en
viss trang til å lukke ørnene. Til det kom også at politi*
prefekt Gisques utilbørlige påbud til lægene om å angi de
sårede, hadde vakt almindelig harme, og ikke bare hos
almenheten, men først og fremst hos kongen, og de sårede
blev vernet og verget av denne harmen; og når undtas
dem som var blitt fanget på fersk gjerning, våget ikke
krigsrettene å forfølge nogen. Marius fikk altså være i
fred.
Gillenormand gjennemgikk først all sjelskval, og siden
all hjertefryd. De hadde meget strev med å hindre ham
i å være alle nettene hos den syke; han fikk satt den
store lenestolen like ved siden av sykesengen; han krevde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0249.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free