Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 251
blitt tre; hennes kiste vilde ha fulgt efter min. Da du blev
bedre, tenkte jeg litt på at jeg ganske enkelt skulde sette
henne ved hodegjerdet ditt, men det er bare i romanene,
at en uten videre forer unge piker bort til senger med
vakre sårede som de liker. Det går ikke an. Hvad vilde
din tante ha sagt. Du lå jo ganske naken størstedelen av
tiden, kjære venn. Spør Nicolette som ikke var fra dig et
minutt om en kvinne kunde være der. Og hvad vilde
doktoren ha sagt? En vakker ung pike kurerer ikke febe*
ren. Men la oss ikke snakke mere om det, det er i orden,
vi er ferdige med det, det er avgjort, ta henne! Så grusom
er jeg. Ser du, jeg har jo skjønt at du ikke er glad i mig,
og så sa jeg: Hvad skal jeg vel gjøre for å få det feet til
å bli glad i mig. Jo, sa jeg, jeg har lille Cosette, jeg gir
henne til ham, så må han da vel komme til å bli litt glad
i mig, eller si mig hvad som er i veien. Å, du trodde
gamlingen skulde bli heftig, skrike op, rope nei, og løfte
stokken mot hele denne morgenrøden. Slett ikke. Cosette,
værs’god. Kjærlighet: værs’god. Jeg ønsker ikke noget
heller. Herr Marius, vil De gjøre Dem det bryet å gifte
Dem. Bli lykkelig, elskede barn.»
Da han hadde sagt det, tok den gamle mannen til å
hulke. Og han tok Marius om hodet, og trykket det med
begge armer mot sitt gamle bryst, og begge to gråt. Det
er en av formene for den høieste lykke: «Far!» ropte
Marius. «Å, du er likevel glad i mig da,» sa den gamle.
Det kom nu en stund sorn ikke kan skildres. De var
overveldet og kunde ikke snakke. Endelig stammet den
gamle: «Så nå er han da tødd op. Han har sagt til mig:
«far».» Marius gjorde hodet fri fra bestefarens armer og
sa blidt: «Men far, nu er jeg da så frisk, at jeg måtte
kunne få se henne.» «Også det er forutsett; du får se
henne imorgen.» «Far!» «Hvad?» «Hvorfor ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>