- Project Runeberg -  De elendige / III /
273

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

273
De elendige
Marius, som skyldte ham alt? Uegennytten var ikke min*
dre vidunderlig enn selvopofrelsen. Hvorfor viste denne
mannen sig slett ikke igjen? Kanskje var han hevet over
lønn, men ikke nogen er hevet over takknemlighet. Var
han død? Hvad slags menneske var han? Hvordan så
han ut? Ikke nogen kunde fortelle det. Kusken svarte:
Natten var meget mørk. Basque og Nicolette hadde vært
skremt og hadde ikke sett annet enn at den unge herren
var ganske blodig. Portneren som hadde stått med lyset
i hånden dengang Marius kom, var den eneste som hadde
lagt merke til mannen, og han sa om ham: «Mannen var
redselsfull.»
I håp om at de kunde komme til nytte ved undersø*
kelsene, hadde Marius tatt vare på de blodige klærne han
hadde hatt på da han blev bragt hjem til bestefaren. Ved
nærmere granskning av frakken blev de opmerksom på
at det var en underlig rift i det ene skjøtet. Et stykke
manglet. En aften snakket Marius til Cosette og Jean
Valjean om dette underlige eventyret og om de talløse
og nytteløse undersøkelsene han hadde gjort. Han blev
ergerlig over «herr Fauchelevents» kolde ansikt og ropte
så hissig at stemmen næsten skalv som i vrede:
«Ja, hvem han så er, så har den mannen optrådt stor*
artet. Vet De hvad han har gjort? Han kom som fra
himmelen. Han må ha styrtet sig midt inn i kampen.
må ha gjemt mig, må ha åpnet kloakken og trukket mig
ned i den, må ha båret mig avsted. Han må ha gått
mere enn en halv mil gjennem de fryktelige underjordiske
gangene, krumbøid, gjennem mørket, gjennem kloakken,
mere enn en halv mil, med et lik på ryggen. Og hvorfor?
Ene og alene for å frelse liket. Og dette liket, det er
mig. Han har sagt sig seiv: «Kanskje er det enda en liten
gnist av liv i ham; jeg vil våge livet mitt for denne stak*
18 in

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free