- Project Runeberg -  De elendige / III /
345

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 345
så langt at det bare var nogen få hus mellem ham og
denne gaten som syntes å trekke ham til sig, blev skritt
tene så langsomme at en ikke skulde tro han gikk lenger.
Hodet som virret frem og tilbake og det stive blikket fikk
en til å tenke på kompassnålen som søker mot polen. Så
lang tid han enn brukte, måtte han til slutt nå frem. Han
kom til Filles*du=Calvairegaten; der stanset han, skalv,
stakk i en slags mørk frykt hodet frem omkring hjørnet
på det siste huset og stirret ned i gaten, og det var i dette
sørgmodige blikket noget som minnet om svimling foran
det umulige og gjenskinnet fra et lukket paradis. Og en
tåre som litt efter litt hadde samlet sig i øiekroken, blev
stor nok til å falle, og gled nedover kinnet på ham og
stanset stundom ved munnen. Den gamle mannen kjente
den bitre smaken av den. Slik blev han stående nogen
minutter som om han hadde vært av sten. Så gikk han
samme veien tilbake med de samme langsomme skrittene,
og dess lenger han fjernet sig, dess mere sluknet hans
blikk.
Litt efter litt holdt den gamle mannen op med å gå så
langt som til Filles*du*Calvairegaten. Han stanset på halv*
veien i Saint*Louisgaten; snart litt lenger vekk, snart litt
nærmere. En dag stanset han på hjørnet av Culture*
SaintesCatherinegaten og stirret derfrå bort mot Filles*du=
Calvairegaten. Så rystet han langsomt på hodet, som om
han nektet sig seiv noget, og gikk tilbake.
Snart kom han ikke engang så langt som til SainULouis*
gaten. Han gikk ikke lenger enn til Pavéegaten, rystet på
hodet og vendte tilbake. Så gikk han ikke lenger enn til
Trois*Pavillonsgaten; og til slutt gikk han ikke forbi
Blancs*Manteaux. En kunde sagt at han var lik en ur*
pendel, som en ikke trekker op og som gjør kortere og
kortere svingninger til den til slutt stanser.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0349.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free