Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 365
var for en mann han hadde truffet en viss dag i hoved*
kloakken. Og da han først hadde mannen, var det lett
å få tak i navnet. Han visste at fru baronesse Pontmercy
var Cosette. Men der mente han å burde være varsom.
Hvem var Cosette? Han visste det ikke sikkert seiv. Han
ante nok at det var noget med uekte fødsel; Fantines
historie hadde han alltid synes var mistenkelig. Men
hvad kunde han tjene på å snakke om det? For å la sig
betale for å tie stille? Han hadde, eller trodde å ha, noget
bedre å seige enn det. Og hvis han uten prov kom og
sa til baron Pontmercy: «Konen Deres er en lausunge,»
vilde det ganske utvilsomt ikke føre til annet en at ekte*
mannens støvlehæler rammet ham i ryggen.
Elter Thénardiers mening hadde det ennu ikke blitt til
nogen samtale med Marius. Han hadde mattet trekke
sig tilbake, endre kampmåte, opgi en stilling, endre front;
men noget viktig var ennu ikke satt i fare, og han hadde
fem hundre francs i lommen. Dessuten hadde han enda
noget avgjørende å si, og seiv mot baron Pontmercy som
var så vel underrettet og vel væbnet, følte han sig sterk.
For folk av Thénardiers slag er enhver samtale en kamp.
Hvorledes var stillingen i den kampen han nu holdt på
å innlate sig i? Han visste ikke med hvem han talte, men
han visste hvad han talte om. Han tok et rapt indre
overblikk over stridskreftene sine, og efter å ha sagt:
«Jeg er Thénardier,» ventet han.
Marius blev stående i tanker. Endelig hadde han da
funnet Thénardier. Den mannen som han så lenge hadde
ønsket å finne, han var der. Han kunde nu opfylle på*
legget fra oberst Pontmercy. Det var ydmygende at den
helten skyldte denne røveren noget, og at den vekselen
som faren fra graven hadde trukket på ham, ikke var blitt
innfridd før nu. Under den forvirringen hans føleiser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>