Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 387
gang gikk jeg ut uten hatt. Kjære barn, jeg ser ikke riktig
klart lenger, jeg hadde mere å si dere, men det er det
samme. Tenk litt på mig. Dere er to velsignede menne*
sker. Jeg vet ikke hvad det er, det blir så lyst. Kom
enda nærmere. Jeg dør lykkelig. Legg eders kjære hoder
her, så jeg kan legge hendene på dem.»
Cosette og Marius falt på kne, ute av sig seiv, kvalt
av gråt, hver bøid over en av Jean Valjeans hender.
Disse ærverdige hendene rørte sig ikke mere. Han lå
bakover i stolen, lyset fra de to armstakene falt over ham.
Det bleke ansiktet så op mot himmelen. Han lot Cosette
og Marius dekke hendene med kyss. Han var død.
Natten var uten stjerner og belgmørk. Sikkert nok stod
det ute i mørket en veldig engel med utbredte vinger
og ventet på hans sjel.
VI
Ute på Pére*Lachaise kirkegården nær fattiggravene,
langt fra de fornemme strokene i denne byen av graver,
langt borte fra alle disse fantastiske gravene som i evig*
hetens nærvær pranger med heslige dødsmoter, i en en*
som krok langs en gammel mur under et stort takstre,
overgrodd av gress og mose, omvundet av blåklokke*
blomster, ligger en gravsten. Denne stenen har ikke mere
enn enhver annen sloppet fra å bli vansiret av tidens
tann, av mos og av fugleskitt. Vannet har gjort den grønn,
luften sort. Den ligger ikke nær nogen fotsti, ikke nogen
synes om å gå på den kanten, fordi gresset er så høit
at en fort blir våt på føttene. Når det er litt sol, kom*
mer firbenene dit. Rundt omkring den suser det i vill*
havren. Om våren synger fuglene i treet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
