Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Det dansknorske målstrævs krav på ændringer i „Skriftsprogets“ nedarvede form
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134
målsyndere, som skriver „Dansk", skriver med danske
former og således gjør det skrevne unorsk, barbarisk,
hvad ænten så ordene seiv ær innenlandske, eller de
ær tyske, franske, latinske eller græske. Eftef nyere
norsknorsk lære gjør næmlig norske former unorsk
til norsk, og unorske former norsk norske ord
til unorsk, altså til noget, en ulærd norman ikke forstår.
Hvad det „kjem ann paa" ved bokmålet ær altså,
om det har sine norske a’er (skriva, kortare, Hestar),
sine au—øi—ei (blaut bløite, heit) og sit hunkjøn
(Gjenta, Klokka) i orden. Iså fal’ ær „all right", alt vel.
Den dansknorske målstræver dærimot vil svare:
ordforradeU norskhet og forstålighet ær kjærnen av
det hele. Dette ær det første, det andre, det tredje,
og det fjærde. For ordmålets egentlige øjemed, tam
kers meddelelse fra man til man, gjør ordforrådet næ
sten alt, formen ær for så vidt av liten vigtighet. Vi
kan telegrafere tanker rask væk fra hode til hode ut en
bruk av formerne, men ikke med bare formerne uten
bruk av ord. Formerne ær imidlertid ænda ikke å
foragte. Ved siden av å få rettet på ordene ved å skyte ut
alle de fræmmede, som vi på nogen måte kan undvære,
vil vi da også drive på de 12-f-3 ombøter i det formelle, i
uttale, bøjning og ordfælling (Syntax). Det ær jo altid
rimeligere, at norske ord fræmbydes i norske skikkel
ser æn i uægte utenlandske former. Desuten hænder
det nok av og til, at et innenlandsk ord ær biet næsten
ukjænneligt ved den klædsel („Tracht"), den uten
landske uttale, det møter fræm i. Således når Maur
kalles for Myre, Bjørk f. Birk, Mjøl f. Mel, Mjølk f.
Mælk, Næsle f. Nælde, naken f. nøgen, riste f. ryste.
Sag f. Saug el. Sav, sakne f. savne, Sæv f. Siv, Slag’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
