- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
5

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gjetergutten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

i panden sat der en dyp nyve, og i de brune
øine var der et lys som stak. Da han var
kommet forbi maatte jeg le. Han hadde ikke git
en lyd fra sig og ikke hilst — naturligvis ikke! —
og dog var det som om han hadde slynget mig nogen
ord ret i ansigtet: «Hvad er det du glor efter?
Du har vel set mennesker før, vel?» Kanske
var det netop derfor jeg blev opmerksom paa ham.

Næste gang jeg traf ham var det i tæt taake.
Jeg kom gaaende henover en bred aasryg. En
vei faa gik. Det er altid de bedste. Der var
intet at se uten den magre jord. Snart kort græs,
snart nakent svaberg, snart haarde granitknatter
og hvit sand. Taaken hang stille og uten
nogensomhelst bevægelse ned over alt som taarnet sig
op omkring. Den gjemte elven som tordnet nede
i dypet, og den mørke skog som hang over
avgrunden. Paa alle kanter var der en graa,
næsten frygtindgydende ro og stilhet. Men luften
var kold, og gjennem lemmerne sildret der som
ny kraft.

Da klang en dump horntone ned fra høien,
langtrukken og sterk. Det var forunderlig hvilken
seierrik magt der laa i den umelodiske, næsten
knurrende tone, som overvandt taaken der
indhyllet alt, og holdt alt bundet. Denne brøt
igjennem med en raa magt som mindet om en tyr,
der kortnakket og sterk stamper sig frem. Tonen
holdt inde akkurat saa længe som et menneske
trænger til at trække pusten; saa satte den i
paany, og jo høiere jeg steg, desto nærmere lød
den. Og da stod han der over mig paa en
fjeldknat, Christen med sit kohorn. Taaken lettet
netop saavidt at jeg skimtet ham midt i alt det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free