- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
59

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spillemanden - 3

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

å GO

tale om alt det som trykket ham, men som han
ikke kunde finde ord for.

Da kom en for dem begge betydningsfuld aften.
Jakob sat paa muren ved fjeldveien som saa ofte
ellers og stirret ned over de brede, skraanende
jorder uten større tanker, men nok med den velbe-
hagelige følelse fristunden gir enhver arbeider.
Det var blit tidlig stille. Jakob røkte sin pipe.
Da det lakket med den var ogsaa dagen tilende.
Over elven som drog forbi nede i dypet, stod der
en hvit spøkelsesagtig dunst, som i urolige be-
vægelser strøk opover, hævet og sænket sig,
skiltes og forente sig, saa det ofte saa ut som
var der et stille tog paa vei op til dens utspring,
gletscherne. Da Jakob ikke længer hadde be-
skjæftigelse med sin pipe, fik han se noget, han
hittil ikke hadde agtet paa: at hans dal ved
denne forvandlingstid mellem dag og nat hadde
et eiendommelig liv. Han blev helt underlig til-
mote, næsten uhyggelig; fast var det som gik
der spøkelser omkring. Sletterne under ham sank
mer og mere hen i mørket; de vandrende duuster
blev utydeligere og var nu kun som en tynd røk;
og saa forsvandt de ganske. Men jo mere det
som var i dypet utslettedes av den lydløst frem-
skridende nat, desto nærmere og skarpere traadte
himlen og fjeldene, som bar den. Himlen var
graablaa og gjennemlyst av et indre sølvskjær,
men med fjeldene var det som om de tunge og
svære strakte sig og vokste — langsomt men
med en forfærdelig vegt — og løftet de hvite
hoder stedse høiere og stivere mot himlen, og
satte brystet bredere frem. Det var for Jakob
som om de kom saa nær som aldrig før. Og som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free