- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
84

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verena Stadler - 1

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nn 2 oe nd NE de

ad ke or sør >

gt dy ÅS oe rar LE in mr

et å

ER TE

o
å
å
å
Å
i
å
ut
3
|
Ån
å
å
g
7
K
2

ME ene

fik hun ikke den nærliggende følelse at bli mødt
med venlighet og elskværdighet, langt snarere var
det for hende som om der utgik en hemmelighets-
fuld kraft fra denne store og sterke personlighet,
hvis indflydeise hun hadde lært om i skolen.
Hendes bryst løftet sig i et dypt aandedrag, og
hun gik opover gaten med store, frie skridt. Mel-
lem statuen og en husrække kom hun ind paa en
liten fri asfaltert plass med en række huser paa
den ene side, som var ganske statelige, men ikke
saa ut til at skrive sig fra byens sidste bygge-
periode. I denne husrække var der et hul, som
et hak i en like kniv, og tilbaketrukket der-
inde stod et smalt, bøit hus med en lavere for-
bygning, forsiret med en takket gavl. Ut fra
denne hang der en brun, veirbidt tavle paa hvilken
der stod at læse «Balthasar Wasers bakeri».

Verena gik over den lille plass og steg de par
trappetrin op til butikken som laa i forbygningen.
Dørklokken ringte muntert og ikke uvenlig idet
hun traadte ind. Like bak døren reiste der sig nu
en kvinde som hadde siddet skjult bak den gamle
disk med sit oplag av brød i alle faconer.

«Er det Verena?» sa hun, og tok med rynkede
hænder et par staalbriller av den spidse, bleke
næse: bød saa Verena den høire tvers over disken
og førte hende saaledes med omstændelig venlighet
dypere ind i det melduftende rum, indtil disken
endelig ophørte og hun fik plads til at gjenta sit
velkommen paa en hjerteligere maate; 08 hun
gjorde det ogsaa med ufordulgt taknemmelighet.
Derved fyldtes de smaa øine av taarer, 0g der
gik trækninger hen over det magre, farveløse

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free