Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verena Stadler - 1 - 2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sl
Dette ord syntes at gjøre den anden godt.
«Ja han er god som dagen er lang,» ivret
hun. «Flittig er han og munter og morsom.
Mangen gang maa jeg le, saa tørt og pudsig han
kommer med alt. Han er let at leve sammen
med, Wilhelm, men — —> hun fik vanskelig for
at faa ordene frem, «men,» gjentok hun og sæn-
ket stemmen — «han er saa let at lokke. Han
skulde altid ha en god ven, som hjalp ham til at
holde sig paa den rette vei.»
Hun sa dette saadan hen for sig, med blikket
fæstet paa det hvite furutræs gulv. Og saa blev
hun med én gang sittende ganske taus.
Verena vilde ikke forstyrre. Men Wilhelm
saa hun tydelig for sig, den store, bredskuldrede
fyr, med den dukkede nakken. Han hadde noget
saa ærlig og retskaffent ved sig. Men nu så
tanten at han var letsindig. Wilhelm? Verena
undret sig. Fra den side kjendte hun ikke
fætteren.
Hun sat nogen øieblikke uten at tale. Saa
husket tanten paa at det var sengetid. Hun
gjorde ikke mange ord. Lysten til at tale var
gaat over. Men da hun fulgte Verena ind paa
hendes kammers, viste hun hende i sit blik og
hele sit lag en moderlighet som varmet hende og
gjorde hende glad fordi hun var kommet. Saa
skiltes de med et ordknapt godnat.
2.
I de næstfølgende dage levet Verena sig ind i
forholdene. Det var ikke vanskelig. Hun var
snart hjemme baade i butiken og i huset. Hun var
Badu r Ge vie
ar Ji 4), Mike?
«EG
sg nb pt Bj pt En gg |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>