- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
178

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verena Stadler - 10

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 178 —

ofre sin prydelse. Verena var streng og kort-
fattet ogsaa likeoverfor barnet. Hun maatte være
saa meget overalt at der ikke blev megen tid til-
overs for den enkelte. Men gutten hang ved
hende allikevel. Hans hvite ansigt lyste op naar
hun kom. TI hendes nærhet hadde han aldrig an-
det end latter og glade ord, ti skjønt hun indlot
sig lite paa hans lek, var der ikke i hendes væsen
noget som satte en stopper for hans glæde. Hun
var ikke av dem som hensørger sit liv, fordi om
noget gaar istykker for dem. Flittig og flink
gjorde hun sit dagarbeide, om aftenen hadde hun
sin fristund og nød den med et taknemmelig hjerte,
fordi alt var gaat godt den dag.

Senhøstes hadde hun en søndags eftermiddag
avlagt en visit hos fru Zerahn. Hun pleiet ikke
stor omgang med hende, men hun holdt det for
sin pligt undertiden at bringe barnet til bedste-
moren, Nu var hun paa hjemveien. Det var
livlig paa gaten, men ingen trængsel, og folk
skyndte sig ikke som paa en hverdag, men gik
langsommere, nød turen og saa sig om. Himlen
spændte sig ensformig graa over byen, og skjulte
høiderne som omgav den, saa det var en død ens-
formighet i det trefoldige graa — gatens, husenes,
høstbimlens. Som Verena med barnet nærmet sig
en av de broer, som førte over fra den lille bydel,
hvor fru Zerahn boet, laa ogsaa sjøen mørk og bly-
farvet til høire for hende. Langt ut strakte sig
de to graa flater, himlen og den ubevægelige sjø.
Men længst borte laa der en forunderlig gylden
lysende stripe mellem himlen og sjøen. Der hadde
solen brutt igjennem al dunsten. Det var som
om et forhæng var trukket tilside for en anden,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0184.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free