Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
10
«Omforladelse!» Ida Elisabeth saa op. Det var
to blottende unge piker i skindkaaper som var kom*
met ind; de fyldte op hele det lille rummet mellem
køierne. « Men gid, det er jo fru Braatø jo!»
Om et øieblik gik det op for Ida Elisabeth at
det var den ældste smaapiken til ingeniør Meisling
paa jodfabrikken i Rostesund og saa kusinen, pleie*
søsteren. «Gid saa go han er,» sa de i kor, og «tit
tit», mens de hængte fra sig skindkaaperne og fik
vite at Kallemand hadde hat en øreoperation, jo det
hadde været ordentlig alvorlig, og nei, det var ikke
den ældste, hun hadde en smaapike som var ældre,
og nu bodde de i Berfjord. Ida Elisabeth spurte
ikke dem om noget, og Cecilie Meisling pudret sig
foran det lille speilet, sa noget om at de saaes vel
ved bordet. Dermed strøk pikebarna ut igjen.
Ida Elisabeth blev sittende. Hun sat svært urna*
kelig der, krøket fremover under overkøien. Nu
buldret vandet omkring propellen, det gik smaa
dirringer gjennem baaten, og saa tok sjøen til at
stryke og risle langs skibssiden. Hun hørte at folk
gik ind i salonen, der blev klirret med tallerkner og
kopper. Men hun fik sitte her hos Karlemand til
han var sovnet.
Forresten hadde hun ikke lyst til at træffe kjendte
heller. Og saa nogen av Meislings da de som var
saa overlegne; det sa alle mennesker. Ikke for det
at de virket saan forresten, naar man traf dem. Men
de holdt sig for sig selv og var næsten ikke noget
sammen med andre folk i fjorden. Fru Meisling var
engelsk desuten, søster til Oxley som hadde anlagt
jodfabrikken. Og saa var Oxleys katholikker. Hun
husket godt at kandidat Myking hadde været saa
spydig, fordi Ciss Meisling og Cecilie Oxley ikke
skulde ha religion sammen med de andre barna, det
aaret da de bodde hos doktoren i Vallerviken for at
gaa paa middelskolen. «Begge Cecilier,» som han
kaldte dem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>