- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
46

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 2

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

skjønt. Og der var ikke noget mystisk ved det,
andet end altsaa saan hellig mystik. Uf saanne som
fru Søndeled eller Mathilde Baur men de hørte
gudskelov til en tidsalder som heldigvis var forbi,
da kvinderne saa paa det naturlige samliv som paa
noget urent og var saa frygtelig fulde av unatur og
snerpethet.
Kanske var det bare det at tante Mathilde og fru
Søndeled var litt mindre snerpet. De visste vel endel
mere end Borghild Braatø, og de var ialfald ikke
saa snerpet saa de lot som de ikke visste det de
visste.
Skyggerne faldt eftermiddagslange alt og solskin*
net var gyldent, varmt og likesom flimrende, da hun
kom ind paa kirkegaarden. En liten luftning krep*
pet fjorden med blinkende bølger. Gravstedet deres
laa næsten helt ute hvor kirkegaardsmuren gik frem
til stranden, jordbunden her var gul og sandet og
bløt at gaa paa.
Stenene som hadde ligget som karm om graven
var splittet fra hverandre og støtten stod skakt og
lutet over mot den nye graven. Men de hadde sagt
til hende, det nyttet ikke at gjøre nogenting før
morens grav var sunket litt. Naar hendes navn var
bilt hugget ind paa støtten fik den bli flyttet midt
indpaa gravstedet. Saa vilde Ida Elisabeth plante en
rosenbusk til, av samme sorten som den paa farens
grav, paa den anden siden ogsaa.
Hun la buketten av vaarblomster som hun hadde
plukket underveis paa sin mors grav og dækket en
flat sten over stilkene, saa de ikke skulde blaase bort.
Fhv. skibsfører Carl Fredermand Andst. Faren
hadde selv bestemt at det skulde der staa. Ikke
skibsreder eller noget av alt det andet.
Hun hadde været glad i ham det var akkurat det
som hadde været det værste hele tiden, at igrunden var
hun glad i ham, men hun raset for at la være. For
han blev saa fæl ja hvor ekkel han hadde været,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free