- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
64

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 3

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

64
3,
Det endte med at hun tok imot Else allikevel,
Hun gjorde det ikke med god samvittighet, for det
var nu vel at strække sig længer end skindfelden
rak. Fankeni og, at det skulde være saa vanskelig
at si nei til de folkene —.
Netop som hun hadde faatt flere bestillinger til
konfirmationen kom der en forholdsvis stor ordre
paa forskjellig til det nye pleiehjemmet. Det kunde
hun naturligvis takke doktor Sommervold for. Men
nu maatte hun ha hjelp. Hun fik Olise Langeland
til at komme om dagene.
De sat i stuen en eftermiddag og sydde. Regn*
skyllene drev mot ruterne, saa vandet flommet ned*
over som det blev slaatt paa med bøtter, og hele huset
ristet, naar vindkastene kom ulende imot. Olise
holdt paa at kante noget fersk voksduk det var
omtrent den übehageligste lugten Ida Elisabeth
visste om.
Da det gik i butiksdøren stod blaasten ind, saa
dører fløi op - til stuen og til kjøkkenet. Ida Elisa*
beth slap den hvite kjolen som hun sat og sydde
paa, reiste sig og saa var det hendes svigerfar
som steg md i stuen, med vandet silende av olje*
hyren: «Gud signe arbeidet!»
«Kjære, er du utover i dette veiret!» - Sølvi
kom sættende fra soveværelset, hun hadde kjendt
bedstefarens stemme. Ida Elisabeth tok imot "hans
vaate ytterplagg, og Jens Braatø grep srnaapiken,
husket hende hølt i taket: «Var du jenta mi idag og
du da - og der har vi jo mand sjøl i huset, del
var gutten sin det som ikke har glemt bedstepappa
saa godt han ser ut nu du, Lisken nei nei, ikke
gjør dig noget bryderi for min skyld da du, jeg tar
like gjerne et glas melk hvis du har» - han fulgte
efter hende ut paa kjøkkenet «naa jaja da, men
la nu ialfald mig faa lov til at tænde op for dig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free