Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
for hun ikke hadde kunnet og om hvordan det stod
til med alt og alle paa Vettehaugen. Saa kom det:
«End du da, kjære barnet mit, hvordan har du
det? Jeg tænker saan paa dig i denne tiden! Stak*
kars liten, det begynder vel at falde dig besværlig
at overkomme alt det som du har at staa i. Men
nu skal du høre en plan som pappa ogjeg har tænkt
ut, som vi synes maatte være aldeles glimrende for
alle parter. Vi vilde jo gjerne at vor Ulle Elsemor
kunde komme litt ut ogsaa og bli fortrolig med hus*
stellet andre steder end i sit eget hjem» —. Saa
fulgte en side om Elses flinkhet og snilhet.
Ikke tale om. Ida Elisabeth stak brevet i for*
klælommen. Hun gik og overhørte sig seiv, mens
hun gjorde istand brettet med mat til svigerfaren
opdaget grund efter grund for at si nei. Til Jens
Braatø kom ut igjen paa kjøkkenet.
«Kjære, det skulde du nu ikke ha gjort, stelt
til en slik opdækning. iMen du, jeg sætter mig like*
saagodt her jeg, saa blir det mindre bry for dig.
Jeg vilde nemlig gjerne faa snakket litt med dig under
fire øine.»
«Som du vil.» Ida Elisabeth ordnet brettet om*
igjen, tok av mat og kopper til barna og Olise og bar
det ind i stuen.
«Du Lisken. Tror du det er br a for Frithjof at
vanke saa meget nede paa det hotellet? Disse han*
delsreisende ja mange av dem er naturligvis præg*
tige mennesker, greie karer men du vet jo hvordan
Frithjof er, litt ukritisk, han lar sig saa let imponere,
naar ældre mænd som han tror har verdenserfaring
og saan litt flott væsen behandler ham som sin like*
mand —»
_ Det vilde si saa meget som at faren var rædd,
Frithjof skulde faa smak for det sterke. «Clausen
vet du han kan ikke ha noget vondt av at være sam*
men med,» sa hun kort. Naturligvis var det noget i
det som Jens Braatø sa skjønt de fleste av de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>