- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
93

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 5

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

93
han ikke engang selv at han utleverte sig til latteren.
Han trodde at han hævdet sig naar han vimset om*
kring og agerte flott feier og kurtisør.
En kveld da Frithjof blev hjemme fordi veiret
var noksaa stygt bestemte Ida Elisabeth sig til at si
ham et litet ord om det.
Else var ute, og da Ida Elisabeth var blit færdig med
opvasken satte hun sig ind i stuen med stoppekurven
sin. Overfor hende ved bordet laa Frithjof indoyer,
med albuerne ut til siderne og brystkassen klemt ind
mot bordkanten akkurat som en skolegut over lekse*
boken sin; han var helt fordypet i nogen nummer
av Allers eller Hjemmet, og hvergang han skulde
snu om bladet vætet han fingeren i munden. Han
saa saa uskyldig ut naar han laa slik med det bøiede
hodet indunder lampen og det stride lysegule haaret
strittende til alle kanter ut fra hvirvelen det var
paa tide han gik og fik klippet sig igjen —.
- Han saa ut som et billede paa fred og uskyld
og Ida Elisabeth visste paa prikken hvordan han
kom til at se ut, naar han skvatt op - hvis hun nu
spurte ham om han syntes det var morro at folk
skulde snakke om ham og denne Berta paa Jensens
hotel. lgrunden, hvorfor skulde hun si noget ?La
folk skravle. Snart er det vinteren, da bor der aldrig et
menneske paa hotellet, andet end en og anden til*
fældig handelsreisende og Frithjof kunde da ikke
likefrem reise til Vallerviken og sætte sig til i det
polarlandet som spisesalen til Jensens da var, med
en kop cikorievand eller en halv vørterøl, bare for
at snakke med dama —.
Regndraaperne pikket og pikket paa ruten. Vin*
den hadde lagt sig, men det blev ved at sile ned
ute. Ida Elisabeth lot Karlemands genser synke ned
i sit fang. Frithjof løftet hodet litt:
«Du ser saan paa mig?»
Hvis det ikke hadde været fordi han var saa
übarbert saa den lyse skjeggstubben gjorde haken

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free