- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
153

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 8

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

153
ikke bra for ham, hvis han selv merket, hvor uay*
latelig hun vaaket over ham. Han var skrækkelig
glad i hende, gudskelov, og det var vel ikke mulig
at en mor kunde være for glad i barna sine. Det
maatte komme an paa maaten. Hun selv hadde da
inderst inde været saa glad baade i sin far og sin
mor, saa hun blev rent forundret da det gik op for
hende, hvor litet hendes kjærlighet til dem hadde
været angrepet av det oprørte raseri, som de hadde
vakt i hende naar hun saa at de ødela sig seiv. Det
mindet hende om rust paa store solide jernsaker: de
kan være aldeles røde utenpaa og en kan slaa over*
flaten av i svære skjel det er allikevel saa litet i
forhold til den massive kjernen som er fast og uan*
grepet. Men hun vilde nødig at barna hendes skulde
holde av nogen paa den maaten. Skjønt det kan*
ske var bedre det end at holde av sine forældre
saan som Frithjof og hans søsken holdt av Jens og
Borghild; de var ikke beregnende engang, saa meget
tænkte de ikke paa sine forældre, de bare holdt sig
til dem som dyreunger holder sig til boet, saa længe
de ikke kan klare sig seiv. Og de var saa glade i
barna sine som det gik an at faa blit det var bare
maaten som maatte være rent piskende gal. Aldrig
gjøre en ting uten at tænke paa barnas bedste, men
aldrig la barna merke at hun beskjeftiget sig med
dem bestandig noget saant var det vel hun maatte
ha for øie og saa maatte hun ikke kjæle og pyse
for meget med Carl.
Men foreløbig kunde hun ikke gjøre for at hjer*
tet likesom trak sig sammen inde i brystet hendes
hver gang den nye muligheten mindet sig. Hun
kunde trængt saa godt at være frisk nu, saa hun
ikke behøvet at huske paa kroppen sin, ja rent ut
sagt saa hun kunde ha spist den av med mindst
mulig mat og mindst mulig søvn. Og nogen ekstra*
utgifter fulgte jo med en slik affære, selv om en
ordnet sig paa billigste maaten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free