- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
227

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 2

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

227
ikke at gjøre mere paa det, da kom hun bare til at
gjøre det dødt og tungt. Men litt blaatt fik hun
sætte paa ovenfor bakkekammen det blev fint; nu
var det en lys sommerhimmel med fine hvite skyer
blaast ut over hvælvet —.
Ida Elisabeth blev sittende og saa paa det hile
billedet som hun hadde gjort. Det var jamen - det
var noget saant som det hun var kommet til at tænke
paa isted nede paa jordet. Bare at dette her var
likesom morgen hun hadde tænkt paa det som et
syn i sent kveldslys. Men hun var ikke saa flink
saa hun turde forsøke at male det slik.
Hun skrev nogen ord til Carl bakpaa billedet.
Men hun maatte lave ett til Tryggve ogsaa. Han
vilde altid ha at hun skulde tegne noget som han
kunde le av ellers brød ikke han sig om bille*
derne hendes.
Ida Elisabeth tok et nyt blad og satte en liten
blaagrøn flek midt paa det. Det var den baskerluen
som en turistdame hadde lagt efter sig paa Viker, og
saa hadde Ola, gaardsgutten, beslaglagt den til eget
bruk han saa saa komisk ut med den, det var
Tryggve og hun enige om- Ola kunde gaa ved siden
av et høilass; mot det brungrønne høiet og det grønne
jordet kom den blaagrønne luen til at se akkurat saa
avstikkende ut som den var i virkeligheten. Hesten
foran lasset maatte ikke være for mørk, for da kunde
hun ikke faa frem at den gik, naar hun skulde tegne
den en face. Saan det kunde likesom være Borka,
for den snakket Tryggve om saa meget. Den var
rigtignok i fjeldet nu, men pytsan. Det var da en
noksaa pussig tegning bare Tryggve vilde synes
den var morsom.
Sisst blev hun sittende med hænderne i fanget.
Denne stuen var saa hyggelig og glæden over at
ha faatt et pent rum omsider fyldte hende som noget
nyt, hver gang hun bare hadde tid til at sitte litt stille i
det Hun hadde sydd sammen filleryer til et teppe

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free