- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
257

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

257
kunnet staa og betænke sig, skal skal ikke, før
hun gav sig ut paa noget av det som hun hadde
været igjennem det var ikke godt at si hvad hun
da vilde ha gjort. Men hun var da kommet igjen*
nem alt paa en maate - og hadde sluppet fra det
ganske bra, det var hun begyndt at synes i det sisste.
Hun hadde guttene, og de var friske og piplende
fulde av livslyst og mod paa at opdage den verden
hun hadde satt dem ind i. Naar hun tok omkring
dem og kjendte varmen av de unge skrottene deres,
tænkte hun det er da mange mennesker som greier
sig slik ogsaa, saa de har glæde av at leve —.
Som han hadde hørt noget av det hun tænkte,
sa han:
«De vilde da hellere ha det som De har det og
ha barna Deres, end om De for eksempel var blit
en berømt malerinde og saa var gammel jomfru?»
«Fordi om jeg var blit malerinde er det da ikke
sikkert at jeg var blit gammel jomfru.» Hun kom
til at le litt ved tanken.
Han rynket brynene:
«Nei naturligvis. Jeg mente ikke egentlig det
heller. Men det hadde da været noksaa anderledes
vel?»
«End at ha syetablissement? Jo det antar jeg da.»
«Ja De ler av mig Del Men skjønner De ikke
hvad jeg mener da? At et saant liv som der ikke
er noget storartet, eller paafaldende ved, i folks
øine, er mere værd end om en dame skaper sig et
navn i kunsten, eller faar sig en praksis eller et andet
arbeide som kommer i første række for hende, og
mor er hun likesom bare bakefter, eller paa over*
tid —.»
Ida Elisabeth nikket:
«Men De indrømmer seiv, at hverken frøken
Presttangens mor eller Deres mor ja naar de altsaa
tænkte paa alt andet før de tænkte paa sig seiv, saa
opnaadde de ikke andet med det end at alle som de
17 Undset.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0263.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free