- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
274

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

274
begavelse og dens misgjerninger, saa de passiarte
livlig og gik ifølge saa langt som de hadde samme
vei.
Stakkar, tænkte hun, da den anden var gaatt
hvis hun var reist avgaarde for at slaa op med sin
kjæreste og saa er blit indfanget av ham, fordi hun
fandt ham paa sykesengen. Men kanske det var det
bedste for hende hun hadde vist gode anlæg for
at bli rar, saa hvis hun var blit gaaende der som
gammel jomfru —. Og det nytter ikke at være rædd
for livet, fordi om det gjør vondt —.
Toksvold hadde hun møtt tilfældig etpar ganger
og faatt skyss med ham en dag da hun maatte i
banken og han netop kom kjørende sydfra. Dagen
efter kom han ind til hende om kvelden: han var
med i en komité som arbeidet for at faa bygget en
badstue paa tomten mellem meieriet og sparebanken.
Ida Elisabeth lo og lovet at tegne sig for ti kroner
paa listen, og saa blev han sittende næsten en time
og pratet, og da han skulde gaa, blev han staaende
utenfor husdøren og snakket med hende om haven
hendes. Han fandt ut at det stykket gammelt vei*
legeme som laa her foran døren hendes maatte da
akkurat passe til kroketplass. Ida Elisabeth mente
at det var for smalt. Han indrømmet at det var
naturligvis smalt, men allikevel —. Han hadde et
gammelt kroketspil staaende paa loftet borte hos sig:
«jeg skal komme indom med det en kveld, hvis De
har lyst, saa kan vi jo se.» Han likte aapenbart at
gaa og prate med hende.
Guttene hadde benyttet leiligheten til at stikke
klokken var over elleve, før de behaget at komme
ind, og over tolv, før hun hadde dem iseng. Hun
sukket og rystet paa hodet og 10, da spetaklet om*
sider var endt. Det var sommeren da en fik ta
det litt mindre nøie —.
Hun tændte lampen inde i systuen: den mais*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free