- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
282

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

282
sig selv vaaken, nu ma a jeg staa op forsøkte hun
vække sig selv op av denne uvirkelige svævende
følelsen som hun bares avsted i. Herregud, han kysset
mig det er vel ikke saa farlig. Du er da blit kysset
før, Ida Elisabeth
men indi sig visste hun, det er ikke sandt.
Hun var sletikke blit kysset før. Seiv om hun nok
utydelig visste at hun hadde latt nogen før gjøre
dit og dat som hun næsten ikke husket mere
med sig, og hun hadde lissom været med paa det
hende hadde nu ingen kysset da —.
Gud vet hvad han tænker om mig ? Men det
rørte hende ikke et gran i virkeligheten. Han tænkte
hverken det ene eller det andet om hende det
var noget helt andet, det visste hun godt.
Lykken, og alt saant som jeg aldrig har været
borti før —.
Av vane saa hun ind til guttene, da hun hadde
redd op til sig selv i sovesofaen. Hun rettet paa
tepperne om barna, bøiet sig og kysset dem let paa
kindet. Men det var som hun stod utenfor sig
seiv paa en maate, mens hun gjorde det, og da hun
tittet ut paa kjøkkenet, om guttene hadde ryddet op
efter sig og husket at sætte melken og smørret til*
bake i kjælderen alt saant som hun gjorde av vane,
hun selv var likesom ikke med i det.
I virkeligheten i virkeligheten var det bare
hende, fyldt av svimmel henrykkelse og kaathet
og alt det andet som hun sanset liggende utenom
sig, som hun nok visste at hun skulde bli nødt
til at tænke paa igjen, det kom hende ikke ved nu—.
Med det samme hun slog op sine øine næste
morgen og husket, var hun bestemt paa at ta hele
historien let: Det var jo sletikke sikkert at han hadde
ment noget større med det hele. Hun gjorde fra
sig morgenstellet munter og rolig hun fik Carl

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0288.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free