Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
293
«Kastens*kunstens,kastens*kunstens sier toget,» tol*
ket Tryggve og klemte sig tætt ind i morens fang av
begeistring. «Og saa naar det gaar over broen sier
det rakkedelakkede rakkedelakkedera. Og saa naar
det er kommet bort paa moen førend stationen, da
sier det lillekatfoten*lillekatfoten*lillekatfoten. Men
det store godstoget det sier grorgram, grorgram, grorg*
ram,» hermet han langsomt og grov i maalet. «Er
ikke det sandt, mor?»
«Tullebukken du!» Hun kysset ham. «Du er
den lille Bukken Bruse til mor du?»
«Aaffer skal du kalde Tryggve det bestandig naa
da?» sa Carl litt uvillig. «Det var jo bare da han
var liten det —»
«Neimen dere maa iseng naa! Stik ind saa
skal jeg komme ind og læse litt for dere.»
Det var altid Elisabeth Welhavens gamle Bergens*
historier de vilde høre. Hun hadde fundet igjen
boken engang hun rotet i tølene sine, og saa hadde
hun forsøkt at læse den for barna sine, fordi hendes
far hadde læst den høit for hende, da hun var liten
pike. Hvor meget guttene skjønte visste hun ikke,
men det moret dem kolossalt, naar hun hermet den
dialekten som var et fremmed sprog for dem. Saa
læste hun om Lydia Rademacher og Moster van der
Ohe og kommandøren som var blit laast inde. —-
«Hr. Bataljonskommandør men kor e’ de’ gaatt
med naturligheten?» «Undsæt jer ikkje jomfru»
sejer han «Eg har prikkevert meg.»
Carl døde av latter nede i hodeputen sin og smit*
tet mindstegutten saa han reiste rundt og rundt i
sengen som en hvalp render efter halen sin.
«Men saa maa det være stilt her for ikveld!»
Ida Elisabeth vasket den lille opvasken, og ind*
imellem hang hun i vinduet og saa ut i sommernatten.
Elven lyste blekt nedi engen.
Det var vel ikke saa unaturlig kanske om det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>