- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
305

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 6

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

305
tapper og siet alt hun orket, men saa hadde hun
ogsaa glæde av barna da, de var snille og velbe*
gavede. Den ældste gutten gik i gymnasiet, og saa
var der en stor smaapike som vilde ta hotelfagskolen
naar hun var færdig med middelskolen. Men saa
tørnet altsaa denne manden op igjen, aldeles reducert
og blottet for eksistensmidler. Og det endte med
at Ingvild tok ham til naade igjen. Han gik hos
hende da et aars tid, passet ovnene og puslet med
ett og andet gaardsgutarbeide —og fik saa godt som
ødelagt pensionatet for sin kone. Pensionærer og
middagsgjester fik hun nok, men det var ikke den
sorten som hun hadde hatt før; ordentlige folk som
hadde bodd hos hende i aarevis sa op, for de orket ikke
denne uhyggen, skolebarn fik hun ikke flere av, og det
var stadige vanskeligheter med kjøkkeneleverne
Ingvild hadde pleiet at ha en unge piker
hos sig som skulde lære husholdning. «Skal han bli
gaaende her saa blir mor nødt til at slutte, hvis hun
ikke vil holde bordell rent ut,» hadde Elling, den
ældste gutten sagt, da Toksvold var der ifjor. Og
Marit, søsteren, holdt ikke ut længer, sa hun hun
vilde slutte paa middelskolen og reise til Oslo, se at
faa sig plass der, hvadsomhelst.
Det var kommet til enslags opvask da; fyren
bodde ikke hos Ingvild længer, men han gik der og
fik mat og penger og plaget hende og barna. Toks*
vold hadde liten tro paa at hun nogengang skulde
greie at kvitte sig for dette bæstet sit; hun orket
ikke la ham gaa tilbunds. Hun hadde været grænse*
løst glad i ham engang og trasset sig til at faa ham,
endda forældrene hadde været saa imot dette gifter*
maalet.
Ida Elisabeth glædet sig ikke saa forfærdelig til
turen. Blandt andet ventet hun ikke at fru Brekke
skulde være saa henrykt akkurat, fordi broren nu
vilde gifte sig, med en fraskilt tilmed det vilde
20 Undset.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0311.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free