Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 9
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
375
«Du kan vel komme ind og faa en kop da med
os, hvis du faar lov for mor din siden du er
vaaken. Faar han lov, Ida —?»
Da hun kom ind med thebrettet, stod de to midt
i en flom av indpakningspapir som laa utover gulvet
om en stor potteplante en kjæmpekrysantemum
halvveis indpakket endda. Carl hadde en finger i
munden, taarerne silte nedover ansigtet hans, og
Tryggve Toksvold stod og saa ned paa ham; han
saa ærgerlig ut. .
«Ja den er til dig - saa bad jeg Carl hjelpe mig
at pakke den op han er jo saa glad i blomster
sier du. Saa rev han sig paa en knappenaal —»
Ida Elisabeth strøk gutten over haaret: «Du faar
da ikke graate saan for det da Carl. Gaa bort og
sætt dere, saa skal jeg —.» Hun fjernet de sisste
silkepapirerne som var tullet om hvert enkelt av de
fem kjæmpestore hvitgrønne blomsterhoder. «Hvor
deilige de er!»
- Det vilde ha været det naturligste at Hy paa
manden og knuskysse ham en masse ganger til tak
for blomsten - hvis ikke gutten hadde staatt der.
Og det vilde ha været det naturligste om hun tok
sin lille søn som elsket blomster og stod med hans
haand i sin og beundret dens deilighet hvis hun
ikke hadde faatt den av Tryggve. Nu saa hun paa
den, fyldt av uklar sørgmodighet de der hvite
kjæmpekrysantemum hadde hun bare gaatt og sett
paa med en speilglasrute mellem sig og blomsten,
helt siden hun var smaapike og gik og lugtet paa
dem og rørte dem med tungespissen, tidlige morgener
hjemme paa Holstenborg, før forældrene var staatt
op. Hun hadde aldrig hatt en saan i sit hus. Hun
skulde si det til Tryggve,. men hun kunde det ikke
Hun skjenket theen. Carl sat og saa begrædehg
ut fremdeles og det slog hende igjen, hvor tynd
og daarlig han var kommet til at se ut ihøst, endda
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>