- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
396

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 10

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

396
syntes jeg virkelig at han var en rigtig sympatisk
gut. Men han liker ikke mig, det behøver du ikke
at fortælle mig. Han er sjalu —»
Hun nikket. «Og det er det, ser du Tryggve -
jeg vilde altid komme til at være paa dit parti. Jeg
tror ikke - jeg kan ikke tænke mig at jeg nogen
gang kunde andet. End gi dig ret - mot guttene.
Bestandig.»
«Jaja,» sa han langsomt. «Tror du ikke jeg vilde
ha ret ogsaa da, som oftest? Carl er bra urimelig
da, og han smaaen din noksaa meget av en tater*
unge, stakkars liten. Og du og jeg er da i virkelig,
heten aldeles enige om hvad vi vil, vet jeg? Jeg
mener om hvad som er ret og realt og i hvilken ret*
ning de bør styres og saa videre —»
Ida Elisabeth gjorde en liten bevægelse med skul*
deren som hun frøs.
_ «Ja -er du ikke enig med mig?» tok han op
igjen.
«Jo. I ett og alt kom jeg vist til at være enig
med dig bestandig.»
«Det har antagelig du ogsaa sett for længe siden,
at de barna dine har en god del i sig av den natu=
ren som - ja jeg kjender ialfald ikke stort av dit
igjen i dem.»
«Det er akkurat det. Alene vet jeg at jeg kan
raa med det derre i dem - faa dem trukket over
mener jeg, hvergang de kommer til nogen saanne
punkter hvor de forsøker at refusere. - Ja det vet
jeg jo forresten ikke. Men skal noget
kunne, saa maa det være mig. Som kan lære dem
til ikke at gi efter for alslags ulyster og grave sig
ned i nykker og fantasier og jug, hvergang de møter
en vanskehghet, istedetfor at prøve om de kan ar*
beide sig ut av den. - Men hvis de hadde dig og
mig sammen imot sig -» hun løftet hænderne litt
og lot dem falde hjelpeløst.
Han stod og saa ned paa hende, kjendte hun.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0402.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free