- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
13

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

13

«Nei se sola!––––––––-Der er sola!»

Maanen heiste sig alvorlig op over Vidden. — De
hadde hat den med sig hver kveld i flere dage;
allikevel syntes synet like nyt og mægtig; de sat tause,
som kvelden før langt øst paa Vidden etsteds, og saa
den stige opover himmelbrynet. Sølvstrimene blev
sterkere, det første matgrønne irrlys tok til at dirre,

skiftet saa over i grønblaa, gulgrøn dis.––––––And-

Ongen var sikker paa at maanen ikveld var endda
større, men det var hun igaarkveld ogsaa, saa det var
ikke noget at bry sig om. Han Store-Hans prøvde igjen
med den forklaring, at den maatte vel vokse akkurat
som hun! Det fandt hun rimelig nok og vilde vite av
moren, om den ogsaa fik grøt og melk hver kveld?

Han Per Hansa hadde sittet paa vognstangen en
stund og røkt pipen. Nu reiste han sig, banket asken
godt ut, stak pipen i lommen og trak op uret. Og saa
reiste han sig og kommanderte iseng.

Straks efter laa de under teppene og saa ut i det

grønblaa lys.––––Da moren mente at barna sov, sa

hun alvorlig:

«Trur du vi finder dem att?»

Han Per Hansa svarte underlig langsomt:

«Det trur jeg nok. — Hvis de da ikke er sunket

ratt i jora!»––––Men saa gjæspet. han langt og

tungt, som om han var forfærdelig søvnig og snudde
sig fra hende.

Og saa sa ikke hun heller mer.

IV.

Men saa var han Per Hansa slet ikke søvnig den
natten. Han laa lysvaaken og saa ut i natten. Skjønt
det nu var kjølig, svettet han ved tankene han ikke
kunde vinde sig fra.

Og han hadde god grund til at svette der han laa
og atter blev tvunget til at mindes det altsammen. —
Forresten var det ikke bare ikveld, det hadde været

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free