- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
127

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

127

«Aaja, du faar prøve det; men det skal jeg si
dig, Syvert-far, — med de karene hjælper hverken
Katkjisma eller Forklaring, — for de gaar ikke efter
skref ta! s>

Tønset’n sukket tungt og langt. — «Aaja! —

Mangt skal en naa komme ut for!––––––-Og saa

snakket de saa fælt at det var grøselig!» — — —

Da de skiltes, blev de enige om at møtes tidlig
næste morgen og samraades om hvad som kunde
gjøres. Han Per Hansa skulde varsku Solum-guttene
og han Hans Olsa, og faa dem med sig alle tre og
komme til Tønset’n.

«Men sig naa endelig ikke noe til ho Kjersti om
hvordan her staar tilb advarte han Per Hansa. —
«Du skal bare se, at faar kjærringene tak i det her,

blir de saa forskræmte at de flyr fra os.––––Og

vi skal nok greie det, skal du seb––––

VIII.

Han Per Hansa gik hjemover, og var et helt andet
menneske end det som var kommet til Tønset’n for
et par timers tid siden. Hint var en av tunge
bekymringer nedtrykt mand; denne gik her let og glad,
og svært vel tilfreds med tingene som de artet sig.
Sindet blev lysere og mer straalende efterhvert som
han fik regnet ut og lagt sammen. Alt blev klart

og kom ut rigtig.––––Dette var altsaa skarvepak,

og han var saa glad at han gjerne kunde takke
Vorherre for det. — Hadde de hat rent mel i posen, var
vel ikke papirene deres længere unna end at de kunde

ha fundet dem ikveld. —––––Aanei, en behøvrie

bare at se paa de ansigtene!––––Han fandt en stub

av en gammel polka som det var slikt sprættende liv

i, og begyndte at plystre den.––––––––-At de ikke

tænkte at jage ham bort, spillet ikke med i glæden.
Men nu følte han sig atter som en skyldfri mand,
og kjendte sig saa let at han gjerne kunde flyve. —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free