- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
164

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

164

— Kalk? — Kunde hun fortælle ham hvad kalk
het paa engelsk? — — Saa? — Han gjentok ordet
et par ganger. ■— Nei var naa ikke det rart! —
Hvordan skulde den blandes? ■— Var den til at faa kjøpt
her? — Den var vei svært dyr?

Enken gav besked, laget til maten og forklarte
videre, om hvordan han skulde bære sig ad. Og det
var ikke farlig med navnet, her var en norske som
handlet med træmateriale, som solgte den. Kanske
kunde han bytte med poteter, — — saan og saan
skulde han blande den.

«Nei er du gærn, mor!» ropte han Per Hansa:
han stod midt paa gulvet, — han kjendte slik lyst il
at omfavne enken. — «Trur du virkelig han bytter
i poteter? — Forresten har jeg nu baade gulrot og

meloner!––––■––––––. Det sverger jeg paa, mor,

at hadde jeg truffet dig itide, saa hadde jeg
sikkerlig fridd til dig!» —

Manden stod der og var saa hjertemsglad morsom
at enken maatte storle. Og hun mente som saa, at
han kunde vel ha fundet paa noget som værre var!
— En kunde aldrig vite hvordan saant frieri vilde
løpe av! —

Det blev da middag i stuen. Der kom to
smaa-gutter ind, røde i kindene og blanke i synet, akkurat
som moren selv. Han Per Hansa kunde ikke se sig
mæt paa dem heller; men da husket han atter paa
melonene, gik ut efter den bedste han kunde finde
og la paa gulvet.––––––––-Og saa spiste han
hanen med hende og guttene, og syntes det var akkurat
som i eventyret. Det var jo soleklart at lykken sat

hos ham fremdeles.–––––––––— Før han reiste

gav han guttene én melon til, og moren en halv bøtte
gulrot. —

–––––––––«Det er synd at ruinere snille
mennesker,* sa han.

Ja, lykken var nok med han Per Hansa den dagen,
det var ganske visst. Fra enken kjørte han bent til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free