- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
167

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

167

baade Solum-gutten og han Hans Olsa le; skulde han
naa til at binde garn ute paa prærien? — — Ja
traad maatte han ha, først og fremst traad. — Da
han endelig fandt det slag han mente kunde gaa an,

kjøpte han flere nøster.––––––––-Og saa var det

snøre; han maatte ha snøre til at skjøte garnet paa,

— ikke tale om andet!––––––-Kameratene syntes,

at nu handlet han bort skillingene sine til unytte.
Der var langt til Sioux River, og blev ikke mange
færder dit om aaret, — det sa de ogsaa med ham.
Men like litet hjalp det. — «Beistil du bare snøret,
du Henry!* sa han Per Hansa.

Derpaa begyndte den egentlige handel, den han
hadde faret denne lange veien for at faa gjort. Først
var det nogen Smaating som han snakket lavt om, og
saa undselig at han Henry maatte spørre op igjen.
Det var naa litt kaliko med store, sterke roser paa;
nogen baand og litt fintraad, og noget fint hvitt
bom-uldstøi. Og saa skulde han endelig hat nogen
Hoff-mannsdraaper, og litt finolje paa et glas! — ■— Det
var sørgelig leit at maatte bruke Solum-gutten til
tolk i slike saker, han som bare var lauskar og
ingen verdens ting hadde prøvd! Men han fik da det

han vilde og hadde raad til.–––––––––Siden bar

det til med den egentlige handel. Melet var det
vigtigste og kom først; saa tøi og tobak, fyrstikker og
olje; derpaa kaffe og sirup og salt. — Ved saltet faldt
atter kameratene i staver; han Per Hansa skulde
ha saa overvættes meget av det, meget mer end de
andre tilsammen, og endda grundet han paa om det

ikke blev for litet.––––––––––-Nei, der var ingen

«nde paa alt han Per Hansa syntes han maatte ha;
men pengene var snart opbrukte, og dermed var det
slut med handelen.

Saa stod de der og var færdige.

«Skal vi ikke ha os saa meget som en eneste knert
paa denne turen?» undret han Hans Olsa sig
betænksomt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free