- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
210

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

210

snild at se bortover til ho Beret, — ja, det maatte
helst være straks!

— Stod noe paa? vilde ho Sørine vite.

— Nei, ikke akkurat paa den maaten; — —
endda det visst var tia naa. — Men ho Sørine skulde
bare tru det ikke var saa morsomt for hende som
sat der alene og ikke kom utom døra. Ikke saa hun
folk og ikke hørte hun folk! —

— Aa ja, hun skulde gjerne se bortover!

— Kunde hun ikke gaa straks?

— Hastet det saa forskrækkelig da? For da var
det bedst at han gik efter ho Kjersti med det samme,
— den jobben vilde hun ikke være alene om!

— Nei nei, — nei, det var ikke det!

Ho Sørine var inde og tok paa sig, kom ut igjen
og var færdig til at gaa. — Han fulgte hende et
stykke.

— Skulde han være med? stanset hun og spurte.

— Nei det skulde han nu ikke heller; han hadde
meget at snakke med han Hans Olsa om ikveld. —
Det var bare det, at hun som forstod sig saa godt paa

alting, hun maatte se godt efter ho Beret.––––Og

saa maatte hun ikke skynde sig denne gangen!

Det gode forstandige ansigtet til Sørine saa bent
ind i hans.

«Jeg kan høre du er rigtig ræd for kjærringa di
ikveld, Per Hansa. — Det er vakkert av dig, skal jeg
si digb

«Gud inderlig velsigne dig for de ordene, Sørine!»

Han Per Hansa kjendte sig som et nyt
menneske, men han orket ikke se op.

«.Teg skal si dig en ting, Sørrina: Jeg er ikke
halvten saa ræd for hende som for mig selv. — Idag
hadde jeg nær lagt haand paa hende, saa fin en kar
er jeg, — naa vet du det! — Gaa naa med dig!»

<Det skulde du rekti hat stryk for, Per Hansa’»
lo hun, men var alvorlig i samme nu: «Aaja, verden
kan bli strid for non og hver.––––––––––––––––

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free