Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans høihet elefanten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
177
„Musthe mig her og musthe mig der," sa
Mulvaney foragtelig fra sit hvilested paa en bunke
halm. „Han er bare ganske lynende snurt fordi
han er blit narret. Jeg skal bande paa at han er
ny i sæletøiet, og han hater al den halingen. Spør
mahuten."
Jeg tok fat paa den gamle hvitskjeggete mahut,
som ødslet kjælenavne paa sit olme rødøiete
pleiebarn.
„Han er ikke musth," svarte manden sint,
„men de har gaat hans ære for nær. Er en
elefant en stut eller et muldyr, og skal gaa for et
slæpetaug? Hans styrke ligger i hodet — Fred,
fred, min herre! Det var ikke min skyld at de
lot dig gaa under aaget imorges! — Det er bare
lav-kaste elefanter som vil gaa for kanoner, og han
er en Dun-Kumeria. Et aar og en mands liv kostet
det at lære ham at bære byrder. Artillerifolkene
spændte ham for kanonen, fordi et av deres
pøbelbæster var blit halt. Det er ikke under at han
var og er vred."
„Snaalt! Liddelig snaalt," sa Ortheris. „Du
maane, for et humør han er i! Sæt han slet sig!"
Mulvaney begyndte at si noget, men tok sig i
det, og jeg spurte mahuten hvad der vilde ske om
fotlænkerne brast.
„Det vet Gud, som skapte elefanterne," sa han
likefrem. „Slik som han nu er, vilde han per
eksempel dræpe dere tre eller løpe landet over til
sinnet gik av ham. Han vilde ikke dræpe mig,
naar han ikke var musih. Da vilde han dræpe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>