- Project Runeberg -  Improvisatoren : Roman i to Dele /
353

(1899) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden Deel - X. Gamle Domenica. Opdagelsen. Aftenen i Nepi. Terni. Skipperens Sang. Venedig

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3(^3

døve Fenella til Sygevogterske. Aldrig nævnte man
Flaminia. Syg var jeg kommen hjem sra Eampag-

nen og havde strax lagt mig til Sengs, hvor
Fe-berett yttrede sig.

Langsomt vendte mine Kræfter tilbage; sorgjeves
søgte jeg at tilkæmpe mig et Lnne, en Mnnterhed,

jeg slet ikke eiede. Det var ømtrent sex Uger ester
den Tid, Flaminia tøg Sløret, at Lægen tillød mig

at gaae ud. Ieg veed ikke selv, jeg gik til Porta

Pia, mit Oie stirrede ned ad Ovattro Fontalle, men
jeg havde ikke Mod til at gaae forbi Klofteret. Men

knn nogle Aftener efter, da Ryet var tændt, drog
mit Hjertes Følelse mig derhen, jeg saae den graae
Kløstermnur, de tilspærrede Vinduer, Flaminias
lnk-kede Grav. — Hvorsor tør jeg ikke see den Dødes
Gravsted? sagde jeg til mig selv, øg sandt
Undskyld-ning derfor. Hver Aften gik min Vei der forbi; jeg
spadserede saa gjerne til Villa Albani, sagde jeg til
dem as mine Bekjendte, jeg hændelsesviis mødte. Gnd
veed, hvørledes det vil ende, snkkede mit Hjerte.
Længe kan jeg ikke udholde det, og jeg var da
just ved Maalet.
Det var ett mørk Asten, et Lysskjær saldt sra
Klostervinduet tted ad Mnren, jeg lænede mig op til
Hjørnehuset, stirrede paa det lyse Punkt øg tænkte
paa Flaminia. „Antonio!" sagde en Stemme tæt ved
mig. „Antonio!" hvad gjør Du her?" Det var
Fa-biani. „Følg med mig hjem!" Ieg fnlgte; vi

talte ikke et Ord paa Gaden; han vidste Alt, søm jeg
selv, sølte jeg; ett Utaknemmelig var jeg, jeg havde

ikke Mød at see paa ham. Vi vare ene i Værelset.
„Dn er endnn syg, Antonio!" sagde hall, og
H. C. Andersen: Improvisatoren. ^

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:55:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/improvisat/0361.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free