- Project Runeberg -  Improvisatoren : Roman i to Dele /
414

(1899) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden Deel - XIV. Veronas Mærkværdigheder. Milanos Domkirke. Mødet ved Napoleons Triumphbue. Drøm og Virkelighed. Den blaae Grotte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

da deit gamle Fnlvia havde kogt Urter i eii
Kobber-concha, i slere Dage ladet dem koge over Gløderne,
til Giuseppe blev greben as Længsel og maatte hjem,
maatte Rat og Dag, tiden Rast og Hvile, tilbage,
hvvr hendes Eoitcha kogte med hellige Urter og hans
og Teresas Haarlok. Ieg sølte hiin magiske Kraft
i mit Bryft, der drog mig affted, Bjergboen kalder
den Hjemvee, men den ktiitde det ikke være hos mig,
Venedig var jo .ei mit Hjem. Ieg var ftærkt
an-greben, følte mig syg, og steg ned sra Kirkens Tag.
Paa mit Værelse laae Brev til mig, det var sra
Poggio, endelig dog et Brev. Det syntes, som
han maatte have skrevet et tidligere, men som jeg ikke
havde faaet. Alt ftod lystigt og vel i Venezia, men
Maria havde været syg, meget syg, de havde Alle
været meget ængstelige og bedrøvede, nu var al Frygt
børte, hnit var atter oppe, men vovede sig ikke ud
endnn. Derpaa spøgte Poggiø med mig^ spnrgte
om endnu ingeu ting Milaneserinde havde sængslet
mig, bad mig ikke at glemme Ehampagnevinen og
vort Veddemaal. Det var saa livsglad, saa
over-givent, det hele Brev, ganske forskjelligt sra min
Sjæle-stemning, og dog glædede det mig; det var jo, som
jeg saae den lykkelige, overgivne Poggio. „Hvor
Verden dog kan dømme! Den siger, at han gaaer
med ett dyb, hemmelig Sørg, at hans Lystighed knn
er en Earnevalsdragt, — den er Ratnr! Deu siger,
at Maria er miu Brud, og mit Hjerte er dog saa
langt fra at fatte denne Tanke; jeg længes efter
hende, font efter Rosa, og den gamle Rosa sagde
man dog ikke, jeg elskede. O, var jeg i Venedig!
her kan jeg ikke ndholde det!" og atter spottede jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:55:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/improvisat/0422.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free