Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - V. Patriotisk Diktning og Nationalromantik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50 NORGE: HISTORISK DRAMA
egen Hustru) til Hjørdis i det historiske Drama Hærmændene paa
Helgeland og til Svanhild i sit moderne Drama Kjærlighedens
Komedie. Forlængst har man i Kongstankens Mand Kong Haakon i
Kongsemnerne gjenkjendt Bjørnsons Førerskikkelse. Og den
tragiske Stemning i disse Dramaer har Ibsen ikke fra nogen Saga, den
har han fra sit egel Sinds Tvil og Bitterhet i disse syv Nødens Aar.
De levende Modeller for Skikkelserne i Bjørnsons historiske
Dramaer har vakt mindre Opmerksomhet; men naar har Bjørnson ikke
brukt levende Model? Og man kan i dem gjenfinne hans lyse Tro
paa sig selv, hans Herskelyst, hans Følelse av sit Kall til aa være
Folkets Fører, og saa igjen i hans største og bitreste historiske
Drama Sigurd Slembe hans politiske Misstemning, hans Sorg og Lidelse
under denne den norske Politiks Kamptiid, da Kampen syntes aa
være en evig Paa-Stedet-Marsch! Den indre Samhug med sit Folk
var Livsnerven i hans Geni, og det var hans Ungdoms største
digteriske Daad at han med sine Bondenoveller omskapte
Bondelivskildringen fra paa den ene Side Romanse, paa den annen Side
Beskrivelse av Skikker og Drakter til aa bli en virkelig Fortelling om
Bønder og en levende Skildring av levende Mennesker.
Som Stoffet blev inderligere tilegnet av dette Slektleds Digtere, fikk
ogsaa Stilen fyldigere norsk Farve og blev mere ekte Oldtids Stil.
Bondens Tanker klinger ut av Ord og Skildring i Bjørnsons
Bondenoveller, Sagatonen er truffet, paa hver sin forskjellige Maate av
Ibsen og Bjørnson i deres Sagatidsdramaer. Og i Bjørnsons Bergliot
og Arnljot Gelline har Stilen faatt en Oldtidsfylde som ingensinde
hverken før eller siden i norsk Poesi.
Saaledes hadde det norske Folk funnet sig selv, det hadde faatt
se sit eget Ansikt hos Dalens Bonde, saavel som hos sine store
historiske Høvdinger og Kongeskikkelser fra Sagatiden. Ved den nye
Digtning var Nordmennene blit hjemme hos sig selv og den norske
Fantasi hadde naad frem til aa omfatte hele det norske Folk fra
Sagatiden til Samtiden. Denne Tid er av Professor Gran med rette
kallt for Selvfordypelsens Tid for Norges Litteratur.
;
d
l
!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
