- Project Runeberg -  Litteraturens indre udvikling i det nittende aarhundrede /
114

(1926) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Den engelske Roman

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

114 GEORGE ELIOT

omhyggeligt udspeider hun det Menneskes Indre, som hun fører frem
for os. Altid er hos hende Forholdene præget av og værdsat efter de
Mennesker, som staar oppe i dem. Dermed bringer George Eliot meget
nyt i Menneskeskildringen. Hun har berøvet Romantiken dens
Glimmerfjær. Ta en Historie som den mellem den unge Squire Arthur og
Landsbyskjønheten Hetty i „Adam Bede“. Det er Faust og Gretchen
tat ubarmhjertig og fremstillet slik, som Faust og Gretchen er i ni
av ti Tilfælde. Begge er
forelsket til Bunden, men
der er grundt til Bunden
hos dem begge; derfor blir
Hettys Fortvilelse og Flugt
i al sin Tragik bare en
ussel Rædsel for Skammen.
Derfor sker Barnemordet
næsten bare paa Prøve; man
kvier sig for at lægge
Ansvaret riktig tungt paa den
stakkars lille Gaas; men
derfor staar ogsaa Karakterene
for en som ganske
betydningsløse. Der gives ikke
nogen større Motsætning end
Mussets Lovprisning av
Kjærligheten overalt hvor
den findes og George Eliots
George Eliot. kjølige, elskværdige Maate

at reducere den til intet i

denne Skildring. Hos Musset er Mændene lave og Kvinderne usle,
men Kjærligheten mellem dem er altid hellig og ophøiet. Her hos
George Eliot er det hele blit til en Flirt, som tiltrods for en tragisk
Utgang ikke er mere ophøiet end de stakkars Menneskebarn, som
spiller med deri. Men overfor og i Motsætning til dette indholdsløse
Elskeri har George Elliot i sin Roman tegnet Dinahs rene sikre og
ophøiede Skikkelse; hun staar der saa rank og stolt, fordi hun har sit
bestemte Kald, hvori hendes Personlighet utfolder sig. Følelsen av
Kald gir Mennesket ny Betydning og ny indre Kraft, idet det derved
faar sin bestemte Plads i Livet. Det er en Opfatning, som faar Magt
siden, ikke mindst i vor Litteratur. Man husker Bjørnsons Ord om
Magnhild, at „der springer op nye Livskilder i hende“, da hun føler

4y GoOgle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:26:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/indreudv/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free