- Project Runeberg -  Litteraturens indre udvikling i det nittende aarhundrede /
201

(1926) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - XVIII. Naturalismens Spredning og Omforming

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

OSCAR WILDE 201

en Laps til Raketslynger, han forstaar at la dumme Folk stadig
plumpe til at si Ting som virket pikant, uten at de selv har Anelse derom,
ja, han kommer med Aandrigheter endog i Sceneanvisningerne. Det
blinker av de frækkeste Paradoxer hos hans Ræsonnører, han er
suveræn i sin Lek med Menneskenes Forhold, Livssyn,
Samfundsmoral. Han er ingenlunde umoralsk; i „En Kvinde uten Betydning“
lar han endog de rene Sjæler seire over den glimrende Don Juan, og
han lar den amerikanske „Puritanerinde“ si sin hjertens Mening om
det Selskap hun har for sig. Men man merker allikevel at
Fyrværkeriet har mere Betydning for ham end Moralen, at Bemerkningen er
ham mere værd end Menneskene. Og selv om han kritiserer det
aristokratiske Selskap som hans Komedie bevæger sig blandt og om han
leker Himmelspræt med dets Oppfatninger, bygger og bor hans Verker
mellem disse Mennesker, hos dem er den Festatmosfære som er hans
Livsluft. Oscar Wilde har forsøkt sig i flere Retninger: han har
skrevet en fantastisk Roman „Dorian Grays Billede“, hvor han lar den
unge Mands Utskeielser sætte Merke paa hans Billed, mens han selv
blir like ung og vakker; man vet tilslut ikke hvad der er Billed og
hvad der er Virkelighet. Han har fortalt Eventyr i Glimmerstil, altid
med moralsk Point. Han har i „Salome“ tegnet Billedet av den
perverst erotiske Kvinde. Salome elsker sanseberust Johannes den Døper,
fordi han er styg, utilgjengelig, mægtig. Hun lar ham dræpe og kysser
hans avhugne Hode og biter vellystig i dets Læbe. Der er hos ham
mange Retninger, men ingen bestemt. Han er en utpræget
Repræsentant for Dilettantismen, den Bevægelse som fulgte efter Naturalismen,
som forstod alting og vilde ingenting. — Hans Sædelighetsforbrytelse
utstøtte ham av det fine Selskap han hadde levet i. Fra Fængslet skrev
han sin Bekjendelse „De Profundis“, hvor han erkjender sin Skyld
uten at angre sit Liv, og den skjønne Ballade om Reading-Fængslet,
Digtet om Fængselsmuren og Dødsangstens Rædsler før Henrettelsen.

Den anden europæiske Størrelse i det moderne engelske Drama,
Bernard Shaw, har brutt igjennem den Glimmer som er det hele hos
Wilde. Han har bestemte Meninger og bestemt Ærende med sit
Drama. Bernard Shaw er Socialist og Motstander av den engelske
Samfundsorden. Han har altid talt ut, rigtignok taler han mere i sine
lange Fortaler end i selve Stykkerne. Men hans første Stykker
„Enkemænds Hus“ og „Fru Warrens Forretning“ gir grei Besked. Den
lumpne Husvertforretning som tjener Blodpenger paa de elendige
Huler for Fattigfolk er en sjofel Forretning. Men det viser sig at denne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:26:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/indreudv/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free