Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tunhøvddammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60 Store norske ingeniørarbeider
av moréne. Det var ved denne undersøkelse man fikk
den første sensasjon — man fant ikke fjell!
Ved ethvert større anlegg vil der komme overraskel-
ser, både slike som kan få ingeniøren til å banne og
ønske at han aldrig hadde valgt denne leveveien, men
også slike som kan tas mere humoristisk. En viss tysk
filosof hevder at naturen er ondskapsfull, og at det er
ifølge denne lov at et smørbrød alltid faller med smøre
siden ned. I motsetning til dette hevder en gammel
erfaren opsynsmann ved Noreanlegget at naturen er
humoristisk, og der er de ingeniører som er tilbøielig til
å gi ham rett!
Like før anlegget av dammen skulde besluttes av
Stortinget stod man nu like overfor den betenkelige
ting at man ikke fant noe å bygge på! En trang sjakt
blev møisommelig drevet ned i morénen i 26 m. dybde,
et arbeide som var forbundet med stor risiko og bety-
delige vanskeligheter, da man deroppe i fjellet på den
tiden bare hadde primitive hjelpemidler. Vedkom-
mende ingeniør måtte selv ned i sjakten for å få arbei-
det utført — men fjell fant han ikke.
Dette var et slag og man måtte overveie hvad man
skulde gripe til. Resultatet var at man besluttet å legge
Tunhøvddammen ca. 700 meter lenger nede i elven, for
der var der tydeligvis solid fjell å bygge på. Riktignok
måtte man da til gjengjeld ha en dobbelt så høi dam,
for elven falt hurtig nedover fra utløpet. Der var dog
intet valg. Skal en dam holde må den første betingelse
være at den bygges på sikker fjellgrunn, hvilket i an-
leggsjargongen uttrykkes: «På gamle Norge.»
Brofoss hette det nye damsted, og Vassdragsdirek-
tøren fremla en ny plan for bygningen i 1914, som blev
vedtatt av Stortinget i juni. Så kom verdenskrigen, og
som rimelig var stoppet det utviklingen inntil videre.
Der blev dog anlagt et sagbruk og høvleri og gått i gang
med utbedring av transportveien gjennem Rukkedalen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
