Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tunhøvddammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tunhøvddammen 71
luke. Denne kan åpnes fra huset vi ser oppe på dam-
kronen, både ved håndkraft og ved elektrisk maskineri.
Trykket på denne avstengsluken er 8,3 tonn når dam-
men er full. Øvre og nedre tappeløps maskineri er levert
av Vulkans mekaniske verksted i Oslo, mens det nedere
ste er levert av Thunes mek. Verksted. Lukene er alle-
sammen utført på den måten at de gir op og ned på
lister av bronce. Selve bevegelsen av lukene skjer ved
at de blir skrudd op og ned, mens skruespindelen blir
drevet rundt av snekkehjul og skrue, så det tar adskillig
tid å åpne for dem, iallfall når det går med håndkraft.
Der fløtes ikke så lite fra Tunhøvdsjøen og man har
derfor måttet ordne sig slik at tømmeret kan skaffes
forbi dammen ved alle vannstander. Når vannstanden
i dammen er lav, brukes en kjerrat, som er anordnet
i dammens vestre ende (se fig. 5), som drar tømmeret
over i en tørrende, hvorfra det går over i en vanlig fløt-
ningsrende, som får sitt vann gjennem et eget rør fra
dammen. Med kjerraten kan man få over et halvt
tusen tylvter om dagen. Ved høiere vannstand går det
an å stikke tømmeret igjennem ved vanlig tømmerluke.
Som før fortalt er der kjørevei på damkronen, med
murrekkverk på den ene siden, og smijerns rekkverk på
den annen.
Anlegget.
Den vanskeligste opgave som ingeniørene har å løse
ved slike anlegg som dette er kanskje organisasjonen av
transporten. Der må nøie overveies og beregnes hvilke
transportveier og midler man skal anvende, hvad som
lønner sig å få frem helt ferdig og hvad man bør tilvirke
på stedet o. s. V.
Til alle arbeider hvor der skal støpes betong, trenges
en hel mengde trematerialer, og for disse blev der høsten
1914 bygget et eget sagbruk og høvleri, drevet av damp-
lokomobil. Samtidig begynte opførelsen av de nødven-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
