Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tunhøvddammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tunhøvddammen 79
øverste etasje kjørte man inn cementen — efter at den
var prøvet og kontrollert på alle måter — og i tredje
etasje sand og pukksten. Fra beholdere kom så disse
ingredienser ned i blandingsmaskinene som var i gang
dag ut og dag inn. Fra blandemaskinene fylltes betong-
massen i kibber som blev ført inn under på traller og
derefter av en kabelkran til der hvor massen skulde
støpes ned mellem forskallingene. Kabelkranen hadde ett
fast og ett bevegelig tårn, kunde bære 3 tonn og hadde
en spennvidde av 240 meter. Det faste tårn var 24 me-
ter høit, mens det bevægelige var 17 meter. På grunn av
at det ene tårnet kunde beveges 31,5 meter langsefter
elven, kunde man rekke alle steder som var nødvendig,
så det hele gikk med maskinkraft.
Pukkstenen fikk man ved å sprenge kult i fjellet oven-
for, derfra blev den ført til knusemaskinen og derfra
på spor inn i blandingsmaskinens silo.
Som man vil innse var det hele et meget stort maski-
nelt anlegg, hvor en hel rekke forskjellige ting måtte
gripe inn i hverandre på den riktige måte. Den Iste mai
1916 begynte hovedstøpningen med to skift — natt og
dag. Hadde det fått fortsatt som det begynte, med en
produksjon av 2500 kubikkmeter pr. måned, hadde
dammen blitt raskt ferdig, men så begynte de ulem-
per som stod i forbindelse med verdenskrigen å
gjøre sig gjeldende. Cementfabrikkene hadde vanske-
ligheter med å levere det de skulde, Statsbanene klarte
ikke å skaffe jernbanevogner nok, og eftersom anleggs-
tiden skred frem, blev der periodevis mangel på så å
si alt hvad der trenges til et anlegg: Ingeniører og ar-
beidere, cement, benzin, smøreoljer, jernbanevogner,
gummi, trekull, mat, tobakk og så videre i det uendelige,
og anleggstiden blev av denne grunn forlenget med to
år, og det hele selvfølgelig meget fordyret, idet alle
priser steg og lønningene med. I 1919 hadde man streik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
