Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mørkfoss-Solbergfoss-anlegget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98 Store norske ingeniørarbeider
hvori alle de mellemliggende fosser og stryk forsvant.
På den måten vilde man opnå å få en samlet fallhøide
på 22 meter ved Solbergfoss, den samlede fallhøide på
hele strekningen.
Selv om dette var realisabelt, rent teknisk sett, kom
nu den formelle vanskelighet at det øverste vannfall
eiedes av staten, og de nederste av kommunen, og man
behøver ikke å kjenne stort til offentlig administrasjon,
for å vite at der da opstod en floke, som ikke var så
lett å løse. Efter lange underhandlinger og viderværdig-
heter blev partene i 1916 endelig enige om at de skulde
bygge i fellesskap, og der blev nedsatt en byggekomité
bestående av representanter både fra stat og kommune.
Oslo kommune hadde da allerede avholdt en inter-
nasjonal ingeniørkonkurranse om den beste tekniske
løsning av fellesutbyggingen, og 1. premie blev vunnet
av den norske ingeniør Johan W. Sohlberg, sammen
med en tysk professor i vannbygging, Holz: Om den
arkitektoniske utformning av kraftstasjonen blev der
også avholdt en arkitektkonkurranse, som blev vunnet
av arkitekt Bredo Greve, Norges tekniske Høiskoles
arkitekt.
Da Sohlbergs plan var gjennemgått av en norsk og
en svensk ekspert, som gav den sin fulle tilslutning, var
man heller ikke i tvil om at saken var i de beste hender,
og ansatte Sohlberg som overingeniør ved anlegget.
Der blev oprettet et stort ingeniørkontor i Oslo, som
imidlertid ikke bare fikk med fellesutbyggingen av
Solbergfossen å gjøre, men også blev satt i gang med å
projektere og anlegge fjernledningene inn til Oslo,
transformatorstasjoner o. s. v. Da Sohlberg fikk nok å
gjøre ved dette kontor inne i byen, ansatte man en
overingeniør til å drive selve anlegget ute ved fossen,
og i 1919 overtok den unge høiskoleingeniør A. Ber-
dal denne ansvarsfulle stilling.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
