Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mørkfoss-Solbergfoss-anlegget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mørkfoss-Solbergfoss-anlegget og
Den opgave som ingeniørene skulde løse var denne:
Der hvor Solbergfossen dannet sitt vakre stryk mellem
fjellknausene skulde der bygges en dam, høi nok til å
demme op Glommen til den gikk i ett med Øieren. Der
skulde med andre ord dannes en kunstig sjø, en for-
lengelse av Øieren fra det gamle utløp ved Mørkfoss og
fem kilometer nedover til der hvor kraftstasjonen nu
ligger. Videre skulde man sprenge inn i fjellet et for-
delingsbasseng (se fig. 10) hvorfra vannet skulde for-
deles på de forskjellige turbiner i kraftstasjonen, som
skulde legges langs elvebredden. På fjellknausen på
fossens sydøstside skulde man danne til et flomløp,
som kunde slippe de vannmasser man ikke kunde ut-
nytte i nøiaktig regulerte kvanta. Når man husker
på at det gjaldt å temme Norges største elv, selveste
Glommen, så vil man forstå hvad det var for et stor-
verk som her skulde utrettes og som nu virkelig er ut-
KOLlet:
Som ved alle meget store anlegg var det av den ytter-
ste viktighet at transporten blev lett og økonomisk.
Man valgte å bygge en 8 km. lang jernbane som kunde
forbinne Askim jernbanestasjon med anlegget, og byg-
ningen av den begynte allerede i 1914. Samtidig satte
man i gang sprengningsarbeidene der hvor nu forde-
lingsbasseng og kraftstasjon ligger, og begynte arbeidet
på de to store omledningstunneler.
Omledningstunnelenes opgave var den, å opta Glom-
mens vannmasser i den vannfattigste del av året, slik
at man kunde få tørlagt damstedet — selve det sted
hvor Solbergfossen hittil hadde fått tumle sig i ufor-
styrret majestæt.
De blev bygget side om side, hver av dem er 200 me-:
ter lange og har et tverrsnitts-areal på 53 kvadratmeter
(50 pct. større enn Gravehalsens). Man vil således forstå
at bare dette tunnelarbeide var et av ganske store di=
mensjoner. Som man vil se av fig. 10 kan de avstenges
14 — Brochmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
