Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske aluminium. Høyangfallene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120 Store norske ingeniørarbeider
dessverre avskåret fra å komme mere inn på dem. Vi
må nøie oss med å konstatere at da verkene i Høyanger
stod ferdige til å begynne produksjonen var råstoffet
fra Frankrike blokert. Man kunde synes at den glim-
rende bedrift, å utbygge anlegget på halvannet år, hadde
vært forgjeves. Så galt var det dog heldigvis ikke. Dels
hadde man den fordel å ha utbygget anlegget til en for-
holdsvis meget billig pris pr. hestekraft, og dessuten
kunde kraften anvendes til annen elektrokjemisk indu-
stri. I en fart opførtes på Høyanger tre karbidovner og
en elektrisk masovn, og et år drev man en forholdsvis
lønnende fabrikasjon av karbid og elektrojern.
Først i 1920, da høikonjunkturen sang på sitt siste
vers, var de politiske vanskeligheter overvunnet og alu-
miniumsfremstillingen kunde begynne.
Vi må nøie oss med disse antydninger om vanskelig-
hetene ved startningen av Norsk Aluminiumindustri og
gå over til helt hjemlig grunn — en trang avdal i bun-
nen av en av Sognefjordens armer, Høyanger. For dem
som ikke kjenner Sogn og forholdene der av selvsyn,
vil et billede som fot. XLVI gi et visst begrep om det sted
hvor den moderne storindustri nu skulde startes. Sam-
menstøtet mellem norsk avdalsidyll og moderne indu-
stri er ofte blitt skildret i norsk literatur — både i dra-
matisk og episk form. Motsetningene kan ikke tenkes
mere tilspisset enn de var her. Høyanger er mest å likne
med en vettes øksehugg i fjellmassen, eller kanskje
klubbeslag gir et bedre billede, for dalen har U-form.
Landverts forbindelser med utenverdenen står utenfor
de praktiske muligheters grenser, men en dyp og isfri
fjord har alle dager vært det udmerkede adkomstmid-
del, farbar for selv de største lastebåter hele året rundt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
