Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oslo kloakkanlegg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138 Store norske ingeniørarbeider
ning så sent som i 1845, og når Welhaven i stumpefeiden
beskylder Wergeland for å havne i rennestenen, så har
dette ord rennesten en langt værre betydning enn nu-
tildags. Rennestenene var nemlig ganske enkelt byens
kloakker, og de gikk enten midt i gaten eller på hver
side. Der tømte konene ganske rolig — ja, noksagt.
Det var byens vannlednings-inspektør som kom med
dette radikale forslag i 1843, og den nedsatte komité av
gode borgere fant, at ihvorvel de ikke hadde noen tro
til at byen trengte kloakker, så var det i alle tilfeller et
forsøk verdt, og forsøket blev så utført med Brogaten,
som fikk en overmuret kloakk. «Forsøket» falt gunstig
ut, man opdaget at det var bedre å ha «rennestenen»
ute av syne og — lukt, og man begynte litt efter litt å
omdanne de mange bekker som fra Aker strømmet
gjennem hovedstaden til overmurte kloakker. Herfra
fløt de ut i Akerselven, i Alnaelven eller rett ut i det
indre havnebasseng.
I 1859 og 1878 blev byens grenser utvidet og man fikk
da inn i byen en spredt bebyggelse med et uforholds-
messig stort gatenett, som praktisk talt ikke var for-
synt med kloakker. I løpet av kort tid måtte derfor
byen gå i gang med anlegget av et stort antall kloakker,
som av økonomiske grunner måtte utføres så billig som
mulig, og førtes ad korteste vei ut i nærmeste bekk, el-
ven eller havnen. Efter hvert som bebyggelsen tiltok,
og der blev anlagt flere og flere kloakker til de åpne
bekker, blev disse mere og mere uhumske og til slutt
måtte man gå til å bygge hvelv over dem, slik at de
blev hovedkloakkene, og byen opdelt i distrikter med
hovedavløp gjennem hver sin gamle bekk.
Bisletbekken, sum munner ut i Pipervika ved Honnør-
bryggen, blev således overhvelvet i 1857 og i 1872 på-
begyntes overhvelvingen av Filipstadbekken, eller som
den den gang kaldtes, Incognitobekken. Stadsingeniø-
ren fremhever i sin betenkning at bekken nu er så for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
