- Project Runeberg -  Store norske ingeniørarbeider /
146

(1926) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oslo kloakkanlegg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146 Store norske ingeniørarbeider

Man benyttet da følgende fremgangsmåte: Med en
cementkanon, et instrument som sprøiter cementen ut
under meget høit trykk, blev fjellet, efter at det var
renset for alle løse smådeler, belagt med et tynt skikt
av cement og sand, halvdelen av hvert. På dette blev
der smurt et stoff som går under navn av «Bitumen-
lakk» en opløsning av asfalt i norsk terpentin, hvor
efter man støpte ut med betong av god kvalitet. Til
slutt blev tunnelen muret ut med hårdbrente norske
klinker og alle fuger omhyggelig cementert igjen. Tverr
snittet var da cirkelrundt med diameter 1,6 meter.

Vitsen ved denne fremgangsmåten er den: Ved den
første påsprøitning under meget høit trykk (7 kg. pr.
kvadrat centimeter) tettes alle små sprekker i fjellet,
slik at vannet ikke får komme til. Det er dog bare en
midlertidig foranstaltning, for alunskiferen vilde snart
ha ødelagt dette tynne skikt. Bitumenlaget går snart
over til ren asfalt, når terpentinen er fordampet, og
asfalt er meget motstandsdyktig mot syrer, og danner
herved et syrefast beskyttelseslag mellem fjellet og be-
tongen, derfor kunde man nu trygt støpe betong på.
Man har en rekke slike beskyttelsesstoffer, men de
fleste kunde ikke anvendes her da de utvikler giftige
gassarter som vilde gjøre det farlig for Ekne i det
lukkede tunnelrum.

Da man begynte å nærme sig Prinsensgate blev der
passet meget nøe på. Ingeniørene ventet nemlig her å
treffe på gamle vulkanske ganger, hvilket i regelen også
er ensbetydende med å treffe på vannårer. Ganske rik-
tig, på det sted man ventet kom man inn i en slik erup-e
tiv gang (Menait), og vanskelighetene fikk nu en annen.
og farligere karakter. Det før omtalte undergrunnskart,
utarbeidet av ingeniør Large, viste at der foruten en
dyprenne henimot Johanneskirken også gikk en dyp-
renne bortover Øvre Slottsgate, med en avstikker op-
over mot Stortingsbygningens nordøstre hjørne. Tun-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 03:30:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingarb/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free